Strenge dagar må koma, men etterpå kjem dei milde -Ivar aasen

Standard

Til dere som leser denne bloggen og skal til Klemann eller vurderer å dra til Klemann. Alle blir ikke så dårlige som meg. Så håper jeg ikke har skremt dere bort. De aller fleste som reiser ned hit blir bedre/friske. Selv om jeg ikke er bedre enda, så betyr det ikke at jeg ikke kommer til å bli det. Det tar bare lengre tid. Jeg har veldig mange co-infeksjoner i tillegg til borreliose. Og hver av disse må behandles. Jeg har mest sannsynlig hatt disse infeksjonene i mange mange år, noe som også gjør at det kreves mer for å bli frisk.

Det at det behandles med 3 uker antibiotika hjemme er egentlig helt latterlig når jeg vet hva som skal til for å ta knekken på det her. Når skal norske rettningslinjer bli oppdatert når det gjelder behandling av borreliose og når skal norsk helsevesen begynne å sette seg inn i hva co-infeksjoner egentlig er? Det får bli et annet blogginnlegg.

I natt har jeg nesten ikke sovet pga. puls i 120, og når vekkerklokka ringte var jeg så svak at jeg ikke hadde klart å dusje, spise og hvertfall ikke komme meg til Klemann. Så må innrømme nederlaget og si at det ble en fridag denne uka også. Går det ikke så går det ikke. Føler at kroppen har sagt klart ifra når det ikke går mer. Jeg er en veldig viljesterk person, så er ikke små rusk som stopper meg fra å dra til Klemann. I morgen er siste dagen her. Da skal jeg få utdelt resepter og handle litt medisin med meg hjem. Håper jeg får alt gjennom tollen uten problem. De kan jo bare prøve seg.

På lørdag drar vi til Stuttgart for å overnatte på et hotell ved flyplassen før vi drar hjem på søndag klokka 10.00. Det skal bli godt å landet på norsk jord! Vil avslutte med et spørsmål. Jeg lurer på hvorfor kronisk syke ofte blir sett på som de svakeste i samfunnet, når de egentlig er noen av de sterkeste?