Alt for en hatt

Standard

Sitter på t-banen. Kjenner at jeg ikke skulle ha vært her. Må jeg snu og dra tilbake? På vei inn til byen for å handle inn litt til Tysklandturen. Føler meg helt elendig. Men gjør det allikevel. Burde ha gledet meg til å dra til byen, har gledet meg. Men akkurat nå er det et ork. Liker å si til meg selv at jeg kan klare ALT i hvert fall for et øyeblikk. Jeg går på adrenalin nå og låner energi. Energi som må betales tilbake med renter. Jeg gjør meg selv så usynlig som mulig. Orker ikke å være sosial, i hvertfall ikke i dag.

Jernbanetorget, et stopp igjen. Stortinget endelig kan jeg gå av. Få litt frisk luft, det er en varm dag. Trappene opp er blytunge, men jeg klarer alt. Den kjente rulletrappen som jeg pleide gå opp før, står jeg i. Lar folk få gå forbi meg. Og der var verden ja, var det sånn den så ut. Masse folk og masse støy. Går inn i en butikk, mer støy. Trangt, mange mennesker. Finner meg et hjørne hvor det ikke er noen mennesker. Deilig med litt ro.

Målet med turen er å finne en solhatt, sterk solfaktor som lukter godt og en kose bukse som jeg kan gå i der nede som er litt fin. Ingen solhatt, må gå i flere butikker. Kanskje jeg kan prøve noe klær så jeg kan sette meg ned i stolen på prøverommet. Ingen stol, argh. Leter videre, fler butikker. Verker under føttene, det er bartonellaen. Nakken begynner å heise seg opp. Skal jeg snu og dra hjem? Nei! Når jeg endelig har kommet meg til byen må jeg bli ferdig med det jeg skulle gjøre. Rusler videre. Ny butikk. Fristende å sette seg rett ned i butikken, men det ville sett rart ut. Telefonen ringer, orker ikke å ta den. Er for sliten. Går på krefter jeg ikke har. Kjenner at dette blir dyre renter, men jeg kan klare alt.

Finner endelig en solkrem som ikke er for barn og som lukter godt. Mmmm denne gleder jeg meg til å bruke. Finner en hatt som ser okej ut. Poenget er jo uansett at den skal sørge for at jeg ikke blir solbrent på hodet hvor solkremen ikke kommer til. Jeg går tilbake til en butikk hvor jeg så en fin bukse, prøver den, kjøper den. Setter meg på t-banen. Husker ikke turen hjem, må ha vært ganske sliten. Kommer inn, tar av meg skoene, legger meg ned. Deilig, men også vondt. Klarer ikke å slappe av. Denne gangen pushet jeg kroppen for mye. Nakken på venstre side har låst seg og det gjør vondt. Jeg har strålinger nedover armen som gjør at jeg får lyst til å rope au hver gang jeg beveger den. Fotsålene verker. Lurer på hvor lang tid det tar før de blir bedre. Må være klare til neste torsdag, for da reiser jeg. Sinnsykt utmatta, men ikke trøtt. Har lyst til å se på dagens fangst, men orker ikke. Det får bli en annen dag.

Reklamer