30 år!

Standard

For noen dager! Har gått litt i ett siden jeg reiste fra Tyskland. Hjemreisen gikk fint. Var litt stressa når jeg skulle gå gjennom sikkerhetskontrollen med alle medisinene. Så når håndbagasjen min ble stoppa var jeg rask med å si «I know, I know!» og dro frem alle medisinene og papirene. Så sier sikkerhetsvakten «you have a scissor». Jeg skjønte ingenting, men når jeg til slutt fikk med meg hva hun sa så skjønte jeg at jeg hadde klart å ta med meg en SAKS av alle ting i håndbagasjen. Hun kunne ikke brydd seg mindre om lasset med pilleresker som lå foran henne. Jeg fant frem saksen og sa i min fortvilelse «I am not a terrorist». Haha rart hva man sier/gjør i stressa situasjoner. Endte med at jeg fikk saksen tilbake og et smil fra sikkerhetsvakten.

Så langt om lenge og lengre enn langt landet jeg på gardemoen flyplass og sang «Ja vi elsker dette landet» inni meg mens flyet senket hjulene sine. Mitt hjem, mitt land. Aldri vært så glad for å lande på norsk jord som jeg var akkurat da. Dårlig helsevesen eller ei. Godt å være hjemme! På vei ut fra den siste kontrollen var jeg like nervøs, men det gikk fint det og. Har jo alle papirene i orden, men var allikevel redd for at noe kunne skje. Så når jeg kom ut gjennom dørene var jeg ganske fortumlet når jeg hørte jubel og rop. Så hyggelig at noen blir ønsket velkommen hjem tenkte jeg, helt til jeg hørte noen rope Kiiiiiiiim! Der stod vennegjengen og ventet med plakater, roser, og blomster. Velkomst for en rockestjerne! Brast selvfølgelig i gråt. Nå høres det kanskje ut som om jeg gråter ganske ofte, men det gjør jeg altså ikke 😉 Og hvem hadde ikke blitt rørt av en sånn velkomst? Jeg kunne ikke bedt om en bedre vennegjeng! Fy søren så glad jeg ble for å se de.

Min kjære hentet meg og kjørte meg hjem. Der ventet jenta mi, som er ei to år gammel liten vofs. Aldri sett henne så glad for å se meg noen gang. Etter å ha tatt gledesdansen sin og hoppet opp på meg noen ganger, bøyde hun hodet og bare trykka seg inntil meg helt stille. Ble matmor glad 😀 På senga ventet en stor plakat hvor det stod «Velkommen hjem, vi har savnet deg!» og med masse bilder.

I dag er det 22. juli og min 30 årsdag. Dette er første dagen jeg har vært hjemme på bursdagen min på åres vis. Fikk med meg 22. juli minnesmarkeringen på tv for første gang siden hendelsen for 3 år siden. Var sårt og en litt rar opplevelse. Rart å skulle feire på en sørgedag, men gir jeg denne dagen til Anders B. Breivik så blir jo det også feil…
Fikk et lite besøk av to venninner som kom med flagg, gaver og hjemmelaget kake! Så lagde min kjære livretten min ostesufle og overøste meg med enda flere gaver. Ble ingen stor feiring, men ble allikevel en utrolig hyggelig dag. Har kost meg masse! Takk til mine gode tre for å ha gjort dagen så perfekt og takk for alle bursdagsmeldinger og hilsner på facebook og mobil! Takk for all oppmerksomheten på dagen min. I love it! ❤ 😀

Reklamer