8 dager igjen med IV behandling, ja her telles det ned. Tanta mi dro i går, så nå er jeg alene her nede. Formen er elendig. Fryser og svetter om hverandre, kvalm, trøtt og totalt utslitt. Alt jeg gjør er brain over body. Jeg skal klare det, jeg skal! Det at jeg er alene merkes godt både ved at jeg er alene med tankene mine og at jeg ikke har noen til å hjelpe meg med praktiske ting som feks handling og matlaging. Må pushe kroppen hele veien. I dag var jeg så utmatta at jeg sov meg gjennom hele IV behandlingen. Den starta halv 11 og slutta halv 7 og jeg var fortsatt kraftløs, utslitt og uopplagt.
Prøver å ha som mål at jeg skal skrive noe positivt i hvert blogginnlegg. For alt er jo ikke grått og trist hele tiden. Jeg er så imponert over sykepleierne hos Klemann at jeg ikke kan få sagt det nok. De er så omsorgsfulle, blide og gode at jeg ikke har ord. Kjenner jeg blir glad i dem alle sammen 🙂 Dr. Klemann er også en kjempe bra mann. Så jordnær og ekte. Pappa kommer en av dagene, og det er bra for trenger virkelig en til å hjelpe meg her nede. I tillegg til tryggheten og selskapet. Prøver ta en dag av gangen og tenker at folk har vært igjennom verre ting. Dessuten så er jeg jo heldig som har fått muligheten til å få behandling av Europas beste borreliose lege. Den som gir seg er en dritt 😉
kimcholden 