Standard

Herre min hatt nå skjer det! I morgen drar jeg til Tyskland og på fredag begynner behandlingen. Skjer så mye i magen akkurat nå, har sommerfugler, drager og elefanter. Bare håper jeg får sove i natt så jeg er uthvilt til den lange reisen. Gleder meg til å møte de andre i reisefølge mitt. Kanskje lære mer om sykdommen og om meg selv. Også blir det deilig å bli forstått! Alle rundt meg prøver jo å forstå så godt de kan, men det er jo litt vanskelig når man ikke er i samme situasjon selv. Så gleder meg til å kunne si au i foten, knivstikk følelse eller nå må batteriet lades og virkelig bli forstått 😀

Hadde et mini sammenbrudd i går. Var så sinnsykt utmatta og kjente på det at nå skal jeg endelig få hjelp. Måtte tute litt, men godt å få det ut. Tror alle følelsene kom ut på engang. Følelsen av å skulle være borte fra nære og kjære så lenge, følelsen av å skulle igjennom en ganske heftig behandling som faktisk er FORBUDT i Norge, følelsen av at ting endelig skjer og følelsen av å skulle få hjelp! Har lyst til å bare løpe til dr. Klemann når jeg kommer til Tyskland, gi han en stor klem og rope my hero! Forundrer meg ikke om andre allerede har gjort det før meg 😉 Vi har blitt tråkka på, mobbet, neglisjert, ikke trodd, feildiagnostisert, blitt sett på som hypokondere og oversett av det norske helsevesen. Ikke rart at man da føler en viss lettelse når man endelig blir trodd, tatt på alvor, vist respekt og får behandling.

Jeg leste en artikkel i går om en jente som hadde kjørt ut i vannet. En mann hadde hoppet ut i det kalde vannet og reddet henne, mens resten stod å så på. Forskning har vist at hvis en større gruppe er tilstede når noe sånt skjer, vil de mest sannsynlig ikke gjøre noe. Bli handlingslammet. Så det at denne ene mannen tok grep om situasjonen var spesielt og veldig heldig for den 18 år gamle jenta som overlevde. Dette fikk meg til å tenke på hvordan legestanden oppfører seg i dag. De tørr ikke å hjelpe oss syke, selv om de gjerne vil. De er redde for å miste autorisasjonen sin og istedenfor å gjøre noe med det blir de handlingslammet. Hvorfor gjør de ikke noe med det? Hvorfor går de ikke sammen for å gjøre noe med det?

Uten å nevne navn skal jeg skrive ned noen av de tingene som legene har svart på på spørsmål fra pasientene sine. Jeg spurte fastlegen min om hva som ligger til grunne for at helsemyndighetene ikke vil innføre nye tester for Borrelia. «Det er 2 ting, penger og prestisje» sa han. En eldre pensjonert overlege sa til meg, jeg spurte om ikke han ville fortelle om kronisk Borrelia infeksjon til en journalist, han svarte: Jeg TØR ikke.. En fastlege sa til pasienten sin «jeg vil så gjerne gi deg behandling, men jeg må følge retningslinjene hvis ikke blir det konsekvenser for meg». Dette sier litt om hvordan situasjonen er i Norge i dag. Jeg håper jeg blir frisk så jeg kan ta tak i denne situasjonen og hjelpe de som ikke har fått den muligheten jeg har fått.

What is right is not always the same as what is legal. -Edward Snowden

Reklamer

4 kommentarer om “

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s