Det er en måned siden jeg fikk vite at jeg kunne få time et halvt år tidligere hos dr. Klemann. Den måneden har gått så skremmende fort at den har bokstavelig talt vært ikke eksisterende. Sier bare litt om hvor kort livet egentlig er når en måned føles som et øyeblikk. Formen er IKKE bra om dagen. Jeg skulle nok hatt en rullestol som avlastning på flyplassen, men jeg er fortsatt ikke klar for å ta det steget. Så jeg må nok bare bite tenna sammen, få opp adrenalinet og få i meg en stor dose koffein på torsdag. Hvile hvert sekund fram til avreise så jeg får lada opp batteriene best mulig.
Merker at jeg er så sliten nå at jeg ikke kan bli entusiastisk for noe. Blir jeg ivrig, sint, veldig glad eller lei meg bruker jeg opp energi jeg ikke har. Kan feks ikke se programmet ekstrem oppussing for det setter i gang for mye følelser og da bruker jeg igjen energi. Hehe må le litt, hele situasjonen er så tragikomisk 😛
Jeg er utrolig spent. Spent på hva som venter meg. Hvordan det ser ut der jeg skal bo, hvordan behandlingen blir, hvordan formen vil bli, spent på å treffe folk i samme situasjon som meg osv osv. Tror dette topper alt jeg har gjort på mine snart 30 år. For noen virker det kanskje ikke så stort, men for en som så og si har vært isolert i leiligheten sin i 2 år blir dette ganske heftig. Men som jeg har sagt tidligere jeg kan klare alt! Viljestyrken er det ikke noe galt med. Jeg gleder meg til livet som forhåpentligvis venter 🙂
kimcholden 
Det er nok ikke for sent å bestille rullestol på flyplassen. Håper du oppdaterer bloggen din og er på facebook når du er i Tyskland 🙂
Er nok et for stort steg å ta enda. Har klart å holde meg unna rullestol til nå, da skal jeg klare det litt til. Hvis jeg ikke klarer holde meg oppreist får jeg sette meg rett ned på rumpa 😉 Hvis folk ser rart på meg så får de bare gjøre det 😛 Ja har nett på hotellet så skal prøve å oppdatere hver dag så lenge formen tilsier det 🙂 Takk for at du følger meg vennen!
Bare hyggelig snuppa 🙂 Skal Jo reise med deg?
Nei reiser med to andre borreliose syke, så kommer tante i uke 2 og 3 og pappa siste uka 🙂
Skal du ikke se Jo på 3 uker??????? 😦
Får se om han kanskje kommer på et lite besøk 🙂
Skjønner at du ikke vil » bite i det sure eplet » når det gjelder rullestol Kimmen.Men det synes jeg du skal for tenk bare den energien du bruker opp på den tingen der når du vet hva du skal gjennomgå.Vi følger spent med på hele turen din og du skal vite at vi er med deg i tankene,hele veien.Du er en jeg beundrer så mye.Tenk på hva du har gjennomgått og skal gjennomgå videre.Tar av meg hatten for deg…like blid er du selv vi vet du sliter som bare det…..Lykke til og tvi tvi….snart er dagen her ❤
Tusen takk Marit! Fine ord ❤ Ja snart er dagen her 🙂 Gleder meg!